tirsdag 18. desember 2012

Naturen har flyttet inn....


...i heimen til frøken Andersen i dag.Gjett om hun var ivrig med beskjæringssaksa når hun først satte i gang,så nå er det vintergrønt både "fra topp til tå"  her med oss!!Tenkte nå egentlig at jeg skulle vise bilder av mine prosjekter,men dere kjenner denne tull-høna her....stadig nye mysterier å løse og i dag heter problemet: 

"Hvor er minnekortet til kameraet?"


Sist sett i går formiddag,da den ramlet ut av lommeboken nede i gangen.Jeg har lagt den en lur plass,som er så lur at jeg ikke kan begripe hvor den er!!! Snakke seg  om å lage seg unødvendige problem da dere.Som den evige optimist jeg er så tenker jeg den dukker opp igjen i morgen ,så da får jeg heller bjuda på noen lekre bilder fra denne heimen istedet for!!I grunnen en ganske grei trøst!Skal for sikkerhets skyld be Gubben kjøpe en brikke i morgen for brikker det går unna samme hvor mye man sletter!


Hmmm....tenker du det samme som meg når du ser under juletreet?
Jeg tenker ihvertfall at det var veldig stilig med saueskinn under,en litt tøffere variant!Men jeg kan jo like godt skubbe hundene under treet vårt når de ligger og sover,så gjør de vel nesten samme nytten?? Uansett må jeg jo først skaffe tre...har faktisk tenkt å finne et ute i skogen i år,istedet for å bruke hundrevis av kroner på et tre som bare får være her et par uker.
Så kan jeg jo heller bruke de pengene på et seder-tre f.eks??
Sounds like a wonderful plan i mine ører- så lur jeg er,haha!!!


Svibler har jeg ihvertfall i huset jeg også,og akkurat nå er de i full blomst og sprer den vidunderlige særegne lukten sin!
Synes nesten sviblene er finest før de spretter helt ut jeg da..
sånn cirka når de akkurat begynner å blomstre liker jeg dem best!
Julerosen blomstrer også så fint,og de kjekke orkidèene mine slår til og blomstrer denne julen også slik de har gjort mange år :)


Alle de fine naturtonene her minner meg på at jeg har lovt å lage pepperkakedeig klar til morgendagen...da skal visst årets pepperkakehus pyntes og danderes,så best jeg spretter opp og holder mine ord...slike ting blir nemlig både hørt og husket av våre to håpefulle,mens andre langt mer viktigere ting som blir sagt i en mors øyne ihvertfall går inn den ene øren og ut den andre!Merkelig!
Er dette en genfeil innen familien eller noe andre barn også har evnen til undres jeg?





1 kommentar:

Jeg blir så glad når jeg finner kommentarer,legg igjen et spor du også:)
(Beklageligvis har jeg måttet sperre for anonyme,siden det kom så masse spam.)

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.