Tenk du er 11....

...og jeg har deg hos meg enda Raskoh!

Det hadde jeg ikke trodd for et par uker siden!

Hjertet ditt galopperer i full guffe,og det går sakte,sakte på slutten av turene som med ett har blitt mye kortere - 

men selv om du plutselig ble gammel og syk så 

er du likevel full av liv!Du er med på det som skjer,tur,biltur,ut i hagen og sjekke hvem som passerer forbi,du spiser godt (riktignok 

bare det som kommer gjennom sensuren til en ytterst kresen

gammel-afghansk-mynde-mann,så du skjemmes bort!)Og slik skal det

fortsette,så lenge vi har deg hos oss!!!!Og selv om de to andre 

langsnutene synes det er noe forskjellsbehandling

for tiden....så er det i grunnen ikke akkurat synd i dem heller!

Her har vi knipset mange bilder av deg ute i vinden på formiddagen,

forblåst og med pelsen til alle retninger!Det var omtrent det eneste øyeblikket i løpet av dagen da du ikke risikerte å bli klissvåt

når du stakk snuten utfor døren.En klissvåt afghansk mynde er sjelden så fotogen som en med pelsen flagrende!Nå skal det sies at Raskoh'n kunne vært mer preparert til fødselsdagsfeiring og  fotografering,men med dagesvis med regn kan det nesten se ut som pelsen har fått permanent sånn som den bølger seg,og i dag har dagen sust unna med fotballturnering,Mcdonalds-besøk og bowling...det var sannelig ikke langt i fra det ble kino også!Så lite tid til affe-bading.Men nå er vi endelig hjemme,og godgutten har funnet plassen ved enden av føttene mine og ligger og koser seg og nyter det gode afghansk-mynde-livet,og varmer føttene mine

og hjertet mitt:)