mandag 18. oktober 2010

Gi noen finger´n........

...og de tar hele hånden! 
Et ordtak mange kjenner til....og som vi virkelig skulle få oppleve på et noe spesielt men akk så sannferdig vis før helgen:/


Utenfor butikken har jeg og Gubben drevet og matet en katt i over ett år nå. Den kom seg gjennom den iskalde vinteren som var ifjor...men vi hadde håpt å få lurt den til oss nå før frosten kommer slik den kan få det godt her på Åregjerdet Zoo og Galehus.
Men denne katten er altså så redd for folk at jeg har ikke sett på makan! 
Men med tiden har den blittt litt mer fortrolig,og kan sitte og spise maten den får ganske så nær oss...men leer vi på finger´n så er den rask å løpe vekk så her må vi være statuer!!!


Gubben har naturligvis stått for matingen av denne katten de siste ukene siden jeg ikke har vært på jobb,og sent torsdagskveld ringer han og er litt fortvilt.For katten hadde fulgt etter han inn i butikken,og han fant den ikke igjen!!! Ja men det må du bare nødt til, forklarte jeg - katten kan ikke være inni butiken av mange grunner.Vi snakket litt frem og tilbake om hvor den kunne være,men heldigvis fikk Gubben øye på den i en liten krok.Liketil hadde han klart å løftet den opp og holdt den....den måtte nok vært paralysert av angst og skrekk. Han ringte på igjen og lurte på hva han skulle gjøre og jeg sa han måtte ta den med hjem hit..men putt den i en eske eller pose eller noe for den kommer til å prøve å stikke av,sa jeg. 
"Å neeeeeida,han er så rolig att!proklamerte Gubben og hørtes nokså fornøyd ut med seg selv.
Det gikk vel 5 minutter før det nok en gang kimte i telefonen,og Gubben var på tråden igjen."Jaaaaaa???"lurte jeg.....
Joda...han hadde ikke før fått åpnet døren ut før villdyret våknet og satte alle klørne i og smatt ut av armene på han som om det skulle vært en sleip ål.Ikke nok med det,han hadde fått noen skikkelig stygge klor også!(Tenk hadde han hørt på meg så kunne kanskje dette vært unngått...men hører mannfolk på damene sine da?Ikke her i huset ihvertfall!!!!)
Ut på dagen neste dag var han nok en gang på telefonen og forklarte han hadde blitt jaget opp på legekontoret.Hånden var enormt hoven og han klarte ikke bevege fingrene...og den psykiske terroren som foregikk mellom ørene var om mulig enda verre;kollegaer hadde nevnt at katten både spiste rotter og det som verre var,så her var det nok blodforgiftning i emne!!! 
Som den barmhjertige samaritan jeg er kom jeg meg utover for å være psykisk støtte sannheten er at jeg stod og flirte så jeg ristet under legebesøket. Stivkrampesprøye ble gitt og så ble det rett på antibiotika-kur.....og en totalt handicappet mann.Truslemål som at hvis han måtte gjøre både bommelim og bommelom så måtte jeg altså tørke han en viss plass var ikke noe særlig appetittelige.....så langt har jeg heldigvis sluppet det. For å si det slik...det blir ikke erter,druer,svisker eller noe fiberrikt i maten de nærmeste dagene!!!!Men kle på og av han,knyte skoreimer,åpne brusflasker,skjære opp maten,ha på deodorant og mye annet rart er blitt min jobb!Nå har det gått noen dager og det er enda like gale,-trodde jeg hadde monsterhender da jeg var på det verste men nå går Gubben selveste Hulken en høy gang...bare grønnfargen som mangler.Men godt vite hvilken farge den blir når blodforgiftningen slår til???
Sånn kan det gå....litt action i kvardagen må ein no ha,sier nå jeg:)))))


     god bedring til gubben ihvertfall :)
            (og så tror jeg at jeg skal ta meg av å fange katten....)



4 kommentarer:

  1. Hahahaha!! Jammen skriver du godt jenta! Ler meg ihel!
    Hils gubben og foreslå en trick-or treat runde i nabolaget, iført grønn maling!

    Lykke til med ...tørking og diverse..Hihi!

    Klem fra Mona

    SvarSlett
  2. Kul att du tittade in på min blogg och tack snälla för din kommentar.
    Kul att "träffa" ännu ett Style me pretty-fan. Där är det ju alltid så mycket fint!

    Hoppas du också får ett bröllop att planera snart!
    Kram, Jenny

    SvarSlett
  3. Jag kan inte låta bli att le/smile her...så kan det gå. Hoppas han lär sig att höra på damen sin...smiler. Må allt gå gott med handen hans!
    Kram Pia

    SvarSlett
  4. Nå er det virkelig på sin plass å bruke uttrykket "fytti katta".. Har vært gjennom det samme selv, etter at jeg fersket den ene katten vår i å tisse inne. Impulsivt grabbet jeg tak i bakparten, og siden hun ikke så meg komme, bet hun tak i hånden min. Den var nok like stor som mannen din sin ja, og fytti fy som det gjorde vondt. Stell godt med han nå, og glis heller med ansiktet vendt bort. Det kan jo være han biter tilbake han også, og gudene må vite om ikke pusekatten (les utysket) har smittet han med rabies. ;P

    SvarSlett

Jeg blir så glad når jeg finner kommentarer,legg igjen et spor du også:)
(Beklageligvis har jeg måttet sperre for anonyme,siden det kom så masse spam.)