tirsdag 14. august 2018

Hva rare damer gjør....




...først og fremst må jeg korrigere meg selv - det føles så unormalt å omtale seg selv som en dame,for det er stort sett kjerring jeg omtaler meg selv som, men nå kan jeg kanskje heller kalle meg skrulle forresten ;)


Tulle-skrulle kanskje ?



For hva er det man finner på!! Joda,mens Gubben er ei uke på Mallorca med ungene og koser seg og jeg er mutters alene hjemme så dekker jeg på til fest. Ingen gjester skal komme. Ikke engang jeg selv setter meg ned ved bordet. Så sånn sett er det bare tull og tøys, men det er jo så forbasket gøy å plukke inn både fra hage og fra naturen ellers, og bruke litt kreativitet. Det er faktisk en av de kjekkeste tingene jeg gjør, og denne uken har jeg stort sett viet tiden min til hundepels så nå merket jeg at det kriblet i hodet og fingrene. Og når jeg gikk ut i hagen og fikk øye på de vakre Cafe au Laît georginene som stod i blomst så begynte ballen å rulle oppi hodet...og vips så var jeg i gang, og storkoste meg må vite!Så da var det ikke fånyttes å dekke bord, og lage blomsterdekorasjoner 
likevel velger jeg å tro - litt moro skal en da tross alt ha!


Fargevalget ble en smule mer høstlig enn jeg hadde tenkt i utgangspunktet, men høsten sniker seg innpå den mer og mer så sånn sett er det jo ikke feil.På tur med hundene gikk jeg forbi så knallflotte nyper som var mer eller mindre modne her en dag og da var jeg raskt fremme med en (tom) bæsjepose og plukket med meg. 


Det er egentlig litt sånn jeg liker det. At ting blir til litt på innfall,litt underveis. Det blir aldri slik man har tenkt, men det er ikke så farlig!Og det er lov å prøve, og det er lov å feile!
Og i naturen er alt gratis, så du kan gjøre maaange feil om så er.

Ganske grei deal det :)


Jeg synes det er veldig kjekt å lete frem serviser som ikke blir brukt så  mye til daglig (altfor lite faktisk talt) ,og denne gangen ble det visst "50 shades of grey" valget falt på. 


Og mens jeg styrte og stelte og snude ryggen til, var det en viss fysakk som var rask i vendingen og sneik seg oppi sofaen! 
(En ikke helt uvanlig situasjon i galehuset her)


Som vanlig blander jeg hummer og kanari til å putte blomster oppi, det blir litt på innfall det også. Husker da jeg jobbet på Gavehuset...stod vi i beit for hva vi skulle bruke videre i utstillingen gikk enten jeg eller Lise på do...og kom som regel ut med nye idéer...enten fordi en lyspære hadde blitt tent inne på doen eller fordi vi hadde gått forbi noe i farten som vi la merke til kunne brukes.Litt sånn er det her også,- ser litt her og litt der!



Det var faktisk så deilig å gjøre dette "tullet mitt", at jeg bare vil gjøre mer. Det har nok også noe med været å gjøre,litt kjøligere temperaturer gjør at man har litt mer ork...men det blir ikke mer denne dagen...merker krystaller har begynt å tulle oppi topplokket så da er det bare å satse på en koslig og kreativ stund i morgen også forhåpentligvis :)



Det ble (som vanlig) veldig mange bilder,- 
det er jo så gøy å ta bilder så da er det vanskelig å begrense seg!
Det er ihvertfall ikke min sterkeste side...når det gjelder det meste tror jeg ,hihi ;) 



Skulle det likevel være sånn at det mot formodning skulle dukke opp en gjest, kunne jeg ihvertfall bydd på en kopp nype-te ;)








onsdag 8. august 2018

Kom og bli med....


...på hagevandring :)


Ute pøsregner det her på Sunnmøre,og jeg begynner neeeesten å glemme den heseblesende,klamme,varme,forvirrende,stressende turen jeg hadde for et par uker siden nå snart. Linus skulle nemlig på Bridge-leir slik som han har vært de siste årene,etterfulgt av NM for juniorer. 
Det var mye frem og tilbake om hvordan guttefanten skulle komme seg opp og ned.- den lettere overhysteriske hønemora hans ville ikke sende han alene på fly,så¨da ble det bestemt at jeg skulle kjøre han nedover til Stikkestad (eller Spikkesund som Linus kalte det).
Nå ble det allerede en god tur rundt grøten her for det var jo hagevandring jeg skulle ha deg med på,- vel,siden Linus-befraktningen er det nærmeste jeg kommer ferie ville jeg gjerne gjøre noen mamma-ting i samme farten. Dermed ble det innlagt tur til Totenvika på hjemreisen,og til Fredholm Hageopplevelser.
Grunnen til svetten og stresset var en kombinasjon av umenneskelig temperatur (synes ihvertfall denne kjerringa) og en bil som fikk problemer dagen før.Når vi satte oss i bilen søndagsmorgen var jeg slett ikke sikker på om vi kom oss hjem igjen samme dag! Om noen har irritert seg grønn over en Jeep Compass som såvidt kjørte fremover i oppoverbakkene og lagde kø, ja da var det meg.Veldig gøy...NOT!
Lettere stresset i Totenland også,hvor det var ene åkeren etter den andre og vi havnet på grusveier uti gokk og mye rart,Men googledama,vår nye beste-veninne, ordnet ut og ledet oss frem :)




Akkurat helt presis når det åpnet var vi på plass, og ble ønsket velkommen av vakre Helen Fredholm som bor her og driver dette paradiset. Jeg hadde tidligere i år faktisk vært på et lite "foredrag" på biblioteket i bygda, og blitt veldig,veldig inspirert av dama,noterte til den stoer gullmedalje!Selvfølgelig i tillegg til de flotte bøkene hennes, og det man ellers har sett på nett for eksempel på bloggen hennes,instagram etc. Så nå skulle det bli gøy å få se hagen hennes helt på rett :) 





Så her blir det et salig bilderas, enkelte ting op og opp igjen...for akkurat sånn er det å gå rundt i hagen der,- man får liksom ikke nok av de vakre synene som møter deg hvorenn du snur deg,du må gå flere runder og se ting om igjen. Hagen som er i cottage garden stil er en herlig blanding av stramme linjer i form av hekker, og blomster i salig blanding...som gjerne har sådd seg selv og får vokse opp der den har "landet" .Klatreplanter vokser oppetter det meste og frodigheten er fantastisk.
I tillegg får man en intim og koslig følelse,siden Helen har laget flere rom i hagen ved bruk av hagemøbler...selvfølgelig i rett stil,her er ikke noe plastic fantastic må vite. Så har du huset da. Prikken over i´en,midt i smørøyet. Noe av det vakreste denne gamle-hus-dama har sett,- noe av grunnen var kanskje fordi hage og hus kompletterte hverandre så aldeles perfekt :)





Da stod selvfølgelig også paviljongen ikke mindre i stil,- både utvendig og innvendig. Her bor det noen med sans for detaljer !




Kjerringa her sømfarte selvsagt alt som vokste både høyt og lavt,- dette var på sett og vis sent på sesongen...siden det hadde vært så fint vær i år hadde mye blomstret mye tidligere enn normalt,akkurat slik som på Sunnmøre. Så kanskje gikk jeg glipp av den frodigste blomstringen...men likevel , alt var bare fantastisk!!!
Lurte jeg på noe var det bare å spørre så fikk jeg svar!





Et lite planteutsalg var der også,kjerringa her stod med rumpa opp og nesen ned ganske så lenge og gikk over alt av navn på sortimentet,- og selvsagt måtte noe bli med hjem :)
Det skal også nevnes at her er en skjønn,liten butikk som selger diverse snadder i helt riktig stil,for eksempel nydelig servise fra engelske Burleigh,nostalgiske blonder...de flotte bøkene hun har gitt ut og også noen fra superhelten min Claus Dalby...med mer.
Skjønne jenter korrekt antrukket pakket det jeg kjøpte så fint inn,- jeg liker når ting er gjennomført og det var det med logo både på silkepapir og bærepose...og registrerte jeg ikke samme "snirklene" som på logoen på en hagebenk tro? 






Selv om man omtent fikk heteslag her inne akkurat denne dagen var det likevel ikke veldig vanskelig å se for seg akkurat hvor herlig det måtte være å dandere seg nedpå her !!!!Så lekkert!
Pelargoniumene var intet mindre enn imponerende!








En snill og rolig firbent venn fant vi også, ja han var den første vi gikk bort til må vite...sånn er det når en er glad i dyr:)



Martine synes kanskje det ble litt kjedelig etterhvert,- hun sa på forhånd at hun ville hit men det var nok mest for å være kjekk med mora si! Så da fant jeg noen overraskende bilder på kameraet som ikke jeg hadde tatt ihvertfall ;)
Tullemusa er jo så skjønn som en blomster selv (klissklass fra en not-so-objectiv mor) så da får hun komme med i innlegget hun også;)








Og var det en ting som ihvertfall ble slått fast,så var det at Stokkroser det skal plantes neste år.De blomstrer riktignok ikke før på 2. året men slike skjønnheter er verdt ventingen!


Likte sååå godt oppstillingen på krukkene på denne måten,så stilig!












Noe som var litt spesielt var denne elegante,buede hekken. Jeg la nemlig merke til at det er akkurat samme type hekk som fra barndomshjemmet mitt,hvor pappa enda har kustus på en flott,formklippt gedigen hekk med buet inngang av akkuat samme type.Han har alltid kalt den hekkthorn eller noe slikt,men Helen kalte den noe annet som jeg visst har glemt like fort.Men jeg har aldri sett noen som har hatt samme hekk før så akkurat derfor var det litt morsomt :) 



Rik på inntrykk og med mye å tenke på var det på tide å dra hjemover etter en god times tid...jeg hadde noen trassige timer foran meg,så det var bare å komme seg inni bilen.Skulle gjerne vært her enda lenger,men kanskje kommer jeg tilbake flere ganger? Anbefaler ihvertfall alle som  har mulighet til å stoppe her og oppleve denne perlen av en hage,- en følelse av å komme tilbake i tid ,bli inspirert,merke hvordan hjertet hopper og spretter av de skjønne synene rundt hvert et hjørne...få kunnskap, og ikke minst et salig glis ! Gliser faktisk enda jeg !