lørdag 18. oktober 2014

Snart borte vekk...


...i stedet for å selge,har kommunen vår latt dette huset stå og forfalle.Et gammelt,nydelig hus - og nærmeste nabo til mitt barndomshjem!Nydelige detaljer på hovedhuset,et uthus og en hage med gamle,stolte og gedigne trær er nå snart en saga blott!
Ut i neste uke jevnes det med jorden,her skal det bygges ny barnehage.(Hvilket er idiotisk i seg selv,siden en tom skole står bare noen meter unna og kunne blitt pusset opp og brukt)
Tenk så spennende det kunne vært for barna i den nye barnehagen og hatt dette eventyrhuset implentert i barnehagen,og kanskje brukt både uthus og hage til litt dyr?Min mening!!!!


Men når jeg fikk snusen i at huset likevel skal vekk,ble hjertet mitt som alltid i slike tilfekker veldig lei seg!Og hodet begynte å jobbe.Tenk om noe av husets detaljer kunne brukes til noe?Aller helst hos meg selvsagt,hihi!Det ble grublet lenge og vel,egentlig kunne jeg tenkt meg å bruke det på vårt eget hus,men det står liksom ikke helt i stil med selve huset her synes jeg,og grublet videre i påvente av at en fantastisk idé skulle til meg på et vis



Og mens grublingen pågikk syntes jeg ihvertfall jeg måtte være rask på labben og komme meg ut og ta bilder,forevige huset,fange de fantastiske detaljene og håndverket som en gang var!



Og det var etter forevigelses-episoden en idè kom dalende!


Tenk om...jeg kunne få bruke inngangspartiet her med overbygg til hønsehus?Jada jeg er gal.Men inni hodet mitt blir det verdens vakreste hønsehus!!!! Jeg tenker å kle innsiden av overbygget med netting slik det blir ute-delen av buret,og bak dørene blir innedelen! Slik kan det gamle nabohuset mitt bli "nabohus" i hagen vår,og ihvertfall bevares pittelitt!
Det er da virkelig for fint til å ødelegge for all fremtid!


Og noe jeg synes er litt morsomt oppi hele denne elleville deilige idèen,er at Elisabeth som bodde her med familien sin da jeg var barn,fortalte meg da jeg ble voksen at jeg hadde sagt til henne når jeg var liten at når jeg ble stor,da skulle jeg være tjenestepiken hennes i dette huset!Nå må jeg innrømme at jeg personlig ikke har noen sterke minner om akkurat det utsagnet,aller mest husker jeg vel den galne hanen som løp etter oss og ville hakke tak i oss!!!Eller var det en kalkun?
Så sånn sett synes jeg dette blir litt av en tilfeldighet,- jeg gjør om ikke annet kanskje huset en tjeneste,og jeg selv får meg høner, og det er helt klinkende soleklart at den ene hønen skal hete Elisabeth!Hadde jeg skulle hatt hane skulle den fått navnet Cornelius,som var navnet på mannen til Elisabeth,men av hensyn til naboer skal vi ikke ha en levende vekkerklokke ;)




Nesten enda tristere enn at huset bare står og forfaller er at det blir herpet med i tillegg!Og ser enda tristere ut.Så jeg må jo bare prøve å ha forståelse for at det er bedre å ta det vekk.
Men se det for dere i sine glansdager,med blomstrer og bed,nydelig stakittgjerde rundt!




Når jeg endelig hadde fått åpenbaringen om hva jeg kunne bruke "huset" til,tenkte jeg at jeg måtte ringe eller skrive en søknad til kommunen om tillatelse.Den tanken har jeg lekt med lenge og skulle fått ut fingeren og gjort,men i forgårs da jeg satt meg inn i bilen etter en tur med dogsa så jeg en gjeng dresskledde herremenner tusle rundt på eiendommen,de gestikulerte og diskuterte og sprutet litt her og der med en sprayboks.Hmmmm,tenkte jeg - nå er det noe på gang!Hjertet banket raskere,frykten for at jeg var for sent ute kom over meg!Iiik!Jeg måtte handle!!!!! Det var bare å bite i seg stoltheten og føle seg teitere enn teitest,men jeg hoppet i det.Gikk ned til karene og spurte om de hadde fem minutt...fikk vel egentlig ikke noe svar for de ble vel litt overrasket, men da var det bare å kjøre på videre tenkte jeg og fortalte hvor synd jeg synes det er at huset skal rives og at jeg var så glad i deg og at jeg hadde vokst opp ved siden av det og at jeg lurte på om jeg kunne få plukke ned litt av det???Karene tittet litt forfjamset og spørrende på hverandre,før de fikk munn og mæle tilbake!Da kom det for dagen at de var faktisk veldig enig med meg,huset er nydelig og kunne blitt så fint igjen!!!! Og det var ikke noe problem for dem om jeg ville  plukke med meg det jeg ba om - det eneste var at en eller annen helsikes snik hadde vært før meg og spurt om selve døren - blæ!
Men de skulle ringe meg opp igjen når de hadde fått undersøkt litt nærmere!Tror dere jeg var nervevrak den dagen?Timene snek seg av gårde,jeg var knapt nok i stand til å gjøre noe vettugt,telefonen forlot aldri min side!!!Og sånn i tre-tiden ringte den.Og den kjekke karen på andre siden av "tråden" kunne med glede meddele meg at jeg kunne bare gyve løs!O lykke!
Men presiserte han - det hastet.Det skal ned neste uke!!!!


Siden jeg nå også fikk tilgang på nøklene,var jeg ikke sen om å snike meg inn!Måtte jo få ro i sjelen og sjekke om her var noen skatter på innsiden også!Men huset er ganske så tomt!
Flott tømmer på veggene riktignok,og mange koslige rom som jeg bare måtte stå og fantasere litt om hvordan jeg ville gjort det visst jeg helt plutselig fikk frie tøyler og masse penger!
( og en kropp som fungerer;)


Men altså,en ting skapte hjerteproblemer!Nesten våt truse også!Sjekk den trappen!!!!!Noe så vakkert!!!!!!
Jeg fantaserer allerede om den...


 Den er plassbygget og passer perfekt her,men skrullehodet mitt lurer jo likevel på om at det får an å flytte trappen til oss?


Stakkars pappa Andersen,kommer til å segne om når han hører hva datteren tenker!Samboer har ikke segnet om,men heller ikke sagt så veldig mye.Knis.Men så har han heller ikke vært så mye hjemme da,det er nok derfor!!?? Og heller ikke har han sett trappen.
Når han ser den tenker jeg det blir fart i den Gubben også ;)


Det kan vel ikke konkluderes med annet enn at noen er gale,og denne noen er visst meg!
Som påstår at ingenting er umulig...ihvertfall til det motsatte er bevist!Og når det gjelder utbygget har jeg begynt å tenkte om jeg skal "klaske det på " fremsiden av uthuset vårt i stedet???
Det kunne blitt koslig,og om jeg engang kanskje starter en liten butikk der slik jeg også fantaserer om kan det bli en skjønn inngang til den og videre herligheter.Uansett,påbygget/inngangen er ihvertfall mitt og Martine lurte på om jeg hadde vunnet i Lotto eller noe da hun så hvor glad jeg var...


..det føles nesten slik :)

fredag 17. oktober 2014

Det bøllete bordet….


...det var en gang et bord.Konsollbord,avlastningsbord - kall det hva du vil,fra nå av kaller jeg det for det bøllete bordet!


Maken til ålageånd har jeg aldri vært borti,og om bord hadde kunne tenke skal jeg love det hadde vært gjensidig!


Bordet fikk jeg vel i fjor en gang av en dame,og det har vel vandret litt frem og tilbake her i huset før jeg fant ut at det var på tide å male det.Og malt har jeg gjort!!!

Maaaaaaange ganger!



Aldri har jeg vel vært ute for maken til spetakkel,på malingsfronten vel og merke!Strøk etter strøk har blitt malt,og like håpefull har jeg vært hver gang det har tørket,- har det blitt hvitt nå?Men neida…dette bordet hadde ikke tenkt å bli hvitt det!Brunfargen fra treverket eller lakken som jeg mener jeg hadde pusset grundig ned trakk igjennom hver en gang.Etter tre dager til endes med x antall malingstrøk pr dag og en særdeles lite fornøyd rygg og skuldre,er det ihvertfall hvitt!
Måtte bare male 27 ganger først!No kidding!!!!!!!!
Jeg som i utgangspunktet hadde plenty maling gikk tom,og måtte bruke noen rester - misfornøyd med den saken men jeg skal nok gi bordet enda litt mer juling før jeg er fornøyd.


Men jeg er i det minste litt fornøyd nå da,etter å ha vunnet slaget over bøllebordet!Selv om det ikke forundrer meg om det ypper seg litt til?Nye knotter på skuffene har det også fått,og skoddene opp på bordet har blitt grå.Riktignok må jeg komme meg til bya og kjøpe mer kalkmaling,enn så lenge brukte jeg bare vanlig maling for når ting skal skje her folkens,da skal det skje med det samme og da er det ikke altid man har tid til å kjøpe innnødvendig utstyr engang!En dårlig vane i grunn og bunn,men det er nå engang slik jeg er skapt!


 Og selv om tingene ikke er helt perfekt enda,så er de ihvertfall på vei til å bli.Det ble litt av en forskjell når bordet kom hit og fikk ny drakt!Litt malingsflekker på gulvene som dere ser,det gjør absolutt ingenting for det skal jo selvfølgelig også males!
Etterhvert!Ikke nå.Nå er jeg virkelig lei alt som heter maling!
Men det går sikkert fort over ;)






torsdag 16. oktober 2014

Gode idèer...


..man koker sammen oppi topplokket er ikke alltid like i virkeligheten! Jeg gledde meg storveges til den store favnen med syrinhortensia jeg plukket inn tidligere i høst og la til tørk skulle få pynte opp i det sammensuriumske hjem!
Når blomstrene var knasktørre men nesten like fine som når de var ute på busken,ble de satt fint nedi en trekasse på spisestuebordet.Ja jeg kunne ikke annet enn klappe meg selv på skulderene og være strålende fornøyd med meg selv,dette var ikke dumt nei!Men så består det sammensuriumske hjem av en del firbeinte!Spesielt en  av desse utmerker seg når det gjelder tiltrekningskraften til tomme esker,bøtter - alt som egentlig kan romme en katt og hoppes oppi for å teste ut ligge-å-kose-seg-kvaliteten!Det meste faller i smak,og vi får oss en god latter titt og ofte over alle de rare plassene Bruno dukker opp.Men i går kveld,da var det ikke latter som kom ut av kjeften på kjerringa her!Satt og koste meg i sofakroken,da jeg plutselig syntes det ble så merkelige knitrelyder på spisestuen!Og det var et voldsomt leven midt på bordet!Trodde først det var Silver som bet litt i blomstrene i trekassen,det hadde jo være gale nok,men hva ser jeg når jeg går bort for å se?
Bruno!Som på reneste Houdini-vis har klart å lure seg inn under alle syrinhortensiane og ligger i kassen og synes livet er ganske så greit rett og slett!ALl farge forsvant fra ansiktet mitt og jeg sa det ene ordet styggere enn det andre ens jeg plukket syrinhortensian bort og la den fint til side før jeg endelig kom til bunns i saken og fikk fatt i rakkern!Grrrr...lysten til å vri om hodet var til stede,jeg innrømmer det,en når man så ser det søte ansiktet som er så fornøyd med seg selv så kan man ikke annet enn smelte.SÅ får vel den opprinnelige planen min endres - syrinhortensiane mine får finne seg nytt sted å pynte opp!

I dag vil jeg anbefale dere en annen god historie,jeg satt her og knegget godt da jeg besøkte Frk.Loppe og leste om hennes plan som ikke helt gikk som den skulle ;)
Men slik som med min plan,kan man ikke annet enn le av den i ettertid.Og en god latter for lenger livet vet dere!

Smil og vær glad :)




onsdag 15. oktober 2014

K-k-kaldere dager...


...betyr varmere klær!
Nå er det tett før det er frost på markene her,vinteren banker på ihvertfall på nattestid!!!


Flinke og ikke minst norske Little Mountains har bare de skjønneste strikkeplagg til unger!

I am in love!



Nostalgiske,kofte-inspirerte klær som ihvertfall denne kjerringa liker særdeles godt.Alltid likt kofter jeg da,så det måtte jo bli LOVE dette kan dere skjønne!Martine fikk seg en Little Mountains jakke i fjor,og i år sikler jeg på en genser til Linus!


Og den som hadde en liten mini dere...da hadde denne tøffe dressen med reinsdyr vært fin!



Denne skjønne kaninkoften er jo helt uimotståelig,ja jeg kunne nesten tenkt meg den i voksen størrelse jeg ;)




Og her er genseren jeg sikler på til Linusen vår - 
det nærmer seg bursdag på gutten vår så kanskje,kanskje?Savner butikker i Ålebyen med merket...



Nydelige farger og nydelig jakke!





 Mye flotte klær ikke sant?

Og siden jeg er en kofte-elsker så gleder jeg meg selvfølgelig til Kofteboken kommer ut om få dager.Liv Sandvik Jakobsen og "hele Norge" har lett frem gamle oppskrifter på kofter og samlet den i en bok - her blir garantert mye som får det til å rykke i strikkelysten.Om det rykker hos deg også kan du bestille boken på kofteboken.no om noen dager!!!! :)


Nydelig fremside med flotte Liv på!Koften er fantastisk!

Og jeg som egentlig har hodet proppfullt med kommende strikkeprosjekter!Hvilket harmonerer særdeles dårlig med eksemfingre som kan strikke bare sånn innimellom.
Hadde tenkt å strikke den koslige Retrokoften som har blitt vist i Lev Landlig som neste prosjekt:


Koslig å ha på seg ute når jeg skal jobbe i hagen og såntslags!
Men denne rykket bråttsleg ned som nummer to i køen,for her en dag da jeg stakk snuten innom en garnforretning ble det love at first sight da jeg fikk se en rosa,tykk,knudrete,deilig tråd som jeg bare måååå strikke meg en kosejakke av.Trur eg,tralala!
Men eg trur no so mangt!Tiden får vise!
Ull er ihvertfall ikke tull!