Når det kribler som verst....

...så må man bare høre på kroppen.For denne kroppen trengte noe å styre med etter et par dager med nesten-helt-stille-sitting !

Klarte (som vanlig) å tråkke over foten min på Fredag,og da blir dagene deretter!Gørrkjedelig.Å sitte stille er jeg slett ikke skapt for,- selv om jeg aven og til er pokka nødt til å legge meg ned når ryggen bestemmer det.Men foten behøvde slett ikke blande seg inn i den saken synes jeg,men føttene har visst sine egne meninger,blæ!

Derfor kriblet det nå nesten over her,og jeg kunne ikke få hinket meg ut og putle i vei fort nok :)

Årets aller første syrinbukett utløste idèene!

De ble til og mer enda skjønnere enn de er når de fikk komme opp i denne metallboksen syntes jeg,og da ballet det på seg med både det ene og det andre når de skulle foreviges :)

Kjeringa plukket frem og syntes det sto til,må vite!

Og heldige meg hadde fått en skjønn overraskende pakke i posten i går også,av en fantastisk herlig instagram vennine som hadde snust opp at jeg hadde hatt bursdag og ville overraske meg,og det med denne nyyydelige Green Gate koppen!

Bak står den koslige Mammas Beste Oppskriftsboken min,men jammen tror jeg Mammas Beste kan beskrive koppen også!

Den er allerede innviet må vite,og den var knakandes god både å holde i og drikke av og er herved en favoritt!

Tuuusen takk skjønneste Irene!!!

(myparentsdaughter på instagram)

I postkassen har det dukket opp flere overraskelser denne uken,Camilla-snuppa mi i Bergen fra bloggen Hjem og Glede (hjemogglede også på instagram) sendte meg b.l.a de skjønne serviettene som ligger i den rosa bollen,i tillegg til litt kjekt på kjøkkenet som ho mor her muligens skal teste ut i dag,- både jeg og Martine har lyst å bake etkvart men først må vi jo se på indegriens-beholdningen i heimen om det lar seg gjøre!

Tuusen takk Camilla også,min svensk/svorsk/bergenske tullehøne :)

Er så glad for at vi på et eller annet råket borti hverandre alle sammen - et herlig fellesskap og vennskap har det jammen blitt :)

Noe annet jeg også er veeeldig glad i er dette skapet.

Er ikke sikker på skapet er så glad i meg derimot,for det har egentlig nesten stått i en skammekrok siden det kom i hus helt tilfeldigvis i fjor en gang!Både skapet selv og jeg synes det fortjener mye bedre,rett og slett heller en hedersplass slik det kan både få vise seg frem og bli nytt synet av!

Men før i uken tok kjerringa tak i den saken!

Under altanen ble rusk og rask ryddet - det er her den vidgjetne,akk så mange ganger omtalte vinterhagen skal komme.Og det er her skapskjønnheten skal stå!

Og jammen fikk det om ikke annet,bli forflyttet ut nå når plassen ble frigjort.Her skal det blant annet få selskap av en gammel komfyr og smisker jeg nok med Gubbelubben i dag så kan det jo hende han gidder å flytte på det tuuuunge beistet av en ovn for meg?

Ting kan jo ikke skje fort nok,som vanlig!

Men plasseringen og ikke minst stæsjingen,er bare førebels!

Men det er vel lov å leke seg litt?

Slik ser sannheten ut på litt større avstand,det er nok bare den ene kroken som har fått litt pynt i hyllene,og rundt står litt materialer og styr og stell.

Men om ikke så altfor lenge nå,så skal det skje helt,helt på rett!
Og bare jeg tenker på nettopp det,merker jeg at hele jeg kribler bare enda mer,tji-hi ;)