Spesialbehandling.....

...må til!

Spesielt når man har syke unger,med redusert matlyst.

 Nå kan jeg ikke påstå at morens arbeidslyst hverken på kjøkkenet eller andre steder er stort mer å rope hurra for enn matlysten til dattera,men hva gjør man ikke?Man tar seg sammen,vrir den omtåkede,feberheite hjernen og skviser ut siste rest av kreativitet!

Og vips så ble frokosten veldig spennende,og veldig fristende :)

Ho mor derimot,syns ingenting er spesielt fristende,og syns i grunnen at det meste smaker sponplate...om det i det hele tatt smaker noe.Noen rundtstykker kom likevel på bordet...uten mat og drikke blablabla vet dere!

Martine fikk liketil nyte frokosten i godstolen på stuen,med dyne over seg,tv'n på (selvfølgelig,er den noen gang av med syke unger????Hvilket belyser spørsmålet "Er jeg lei tv'n?") 

Pisty fikk selvsagt snurten av den ekslusive frokostserveringen 

og var på plass med håp om å få smake litt!

Og nå skal visst frøkena ha en toast til!

Mission completed;)