Litt sent ute....

....men bedre sent enn aldri?

For to dager siden var det nemlig poesiens dag.Ikke det at jeg holder så veldig mye rede på sådant,men fikk vite det ved en tilfeldighet.Og da tenkte jeg at jeg hadde en gylden anledning til å poste mitt absolutte yndlingsdikt!Dette diktet setter virkelig ord på følelsene man har etter et tap....da jeg mistet min første hund Kim kjente jeg meg så veldig igjen her.Og i dag leste jeg dårlige nyheter på Facebook,en bekjent hadde mistet sin afghaner etter operasjon...og har tøffe dager fremom seg.Fysja somm jeg hater å lese slike triste nyheter....men slik er livet:(

Den dag kjem aldri

Den dag kjem aldri, at eg deg gløymer;
For om eg søver, eg om deg drøymer
Kvar natt og dag er du like nær
Men best eg ser deg når mørkt det er

Du leikar kringom meg der eg vankar
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar
Du støtt meg fylgjer på ferda mi
Som skuggen gjeng etter soli si

Når vinden lint uti lauvet ruslar

Eg trur d´er du som gjeng der og tuslar
Når somt der borte eg ser seg snu,
Eg kvekk og trur det må vera du

I kvar som gjeng og som rid og køyrer
d´er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte og felelåt
Men endå best i min eigen gråt


Åsmund Olavson Vinje

Jeg burde vel heller hatt noe mer oppmuntrende å komme med en fredagsmorgen,men i dag var det sånn det ble.Foreløbig.Ikke godt å si hva som kan dukke opp senere utover dagen...holder fremdeles på å ordner bloggrollene mine og det var et hels....arbeid.Men det blir godt å få det gjort og få system:)

Bildet med det aldeles nydelige vinduet er fra Pinterest....ser for meg dette er en herlig plass å sitte å titte ut,lengte,føle på en sorg....eller glede :)

Fin fredag enn så lenge:)