...for tre år siden våknet jeg med forferdelige magesmerter og trodde jeg hadde urinveisinfeksjon!!! Hadde det vært så vel! Noen timer senere lå jeg på sykehus og hadde mistet en liten baby. Straks 14 uker gammel,og allerede en helt fantastisk skapning...pittesmå fingrer og tær,og absolutt et lite menneske
- et lite mirakel!
Spontanaborter er jo faktisk dessverre helt vanlig,og en naturlig del av det å være gravid og prøve å få barn.Jeg var heldig og hadde to fra før,så jeg tok dette ganske bra selv om det er en sorg man bærer med seg resten av livet.Den aller største sorgen er nok likevel min store lengsel etter en ny liten baby...Gubben hadde hørt at det var lurt å vente 3 mnd før man prøvde på igjen og jeg levde i god tro om at da skulle vi gjøre et nytt forsøk...nå har det godt 3 år!!!Men jeg lever i håpet,selv om man på "merkedager" som denne ser ganske svart på saken!Håper maset fra meg og også to andre som har lyst på småsøsken snart kan ha litt innvirkning...til donders med
sta og umulige mannfolk!!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg blir så glad når jeg finner kommentarer,legg igjen et spor du også:)
(Beklageligvis har jeg måttet sperre for anonyme,siden det kom så masse spam.)
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.