where's the....

(lekker gardin,bilde via Jeanne D'Arc Living)

...inspiration???

Huff og huff.I dag har jeg vært innom et såkalt kontorlandskap.

Gørrandes kjedelig i utgangspunktet,og når jeg kikket nærmere etter ble jeg til og med rett og slett deprimert og kunne ikke annet enn synes synd på de stakkarene som jobbet der.Som for alt jeg vet kan hende stortrives,noe jeg for all del håper:)

Men når denne dama fikk øye på gardinene,og attpåtil satt i venteavdelingen og kjedet seg og dermed hadde litt for god tid til å studere nettopp desse så begynte jo tankevirksomheten...etter det første grøsset hadde gitt seg riktignok.For hvem er det som er ansvarlig for gardiner på slike steder???Det er nemlig slettes ikke første gangen jeg legger merke til gardiner i nøyaktig samme genre!!Hvorfor må de være så grusomme?I de tristeste farger,i de kjedeligste mønster.Noe så totalt uinspirerende og trassig og flane på dag ut og dag inn!!!Og ikke veldig inspirerende for de besøkende heller....dog sikkert ikke alle rynker like mye på nesen og legger merke til slike bagateller som en viss dame her!

Hvor får man egentlig kjøpt slike gardiner????

Finnes kontorgardingrossisten et eller annet sted i vårt langstrakte land I wonder???

Fjolleri å legge merke til slikt tenker nok mange.Men er det egentlig det?Er det ikke viktig å ha en arbeidsplass som inspirerer,som gir energi...hvor man føler man blir iverdsatt som arbeidstaker...eller kunde for den del?Mange andre faktorer bidrar selvsagt like mye til det,men jeg tror faktisk at det fysiske arbeidsmiljøet gir utslag på både trivsel og effektivitet!

Jeg vet ihvertfall at mine lange minutter i venteavdelingen hadde blitt betraktelig bedre om jeg hadde sluppet å se de tristeste gardine ever.Nok en gang:

store verdensproblemer med Tove Andersen;)