lørdag 31. januar 2015

Det spøker....


...borti et hjørne skimtes en hvit skikkelse.
Florlett.Iført en gammel nattkjole fra begynnelsen av forrige århundre!Skikkelsen danser over gulvet,før den stanser opp!
Lys tennes på,og på fyrstikkesken står det "My Angel"
Og det er nettopp det det er...min kjære engel Martine som tenner lys til kvelden!Det var bra det ikke var et spøkelse,selv om jeg må innrømme jeg er litt fascinert av dem da - men helst bare på tv!


"Men minnene har vi for alltid til lindring når savnet blir stort."


Denne lysestaken er en av mine absolutte favoritter.
Ikke bare fordi den er superfin og har den helt perfekte look´en etter min smak,men fordi den er en kjær souvenir og et kjært minne.Jeg kjøpte nemlig denne på en tur til Lillehammer for åååårevis siden,det var den første gangen jeg kjørte bil så langt alene,dog med som "passasjer" var min aller første hund Kim
(needless to say;Afghansk Mynde)
Så derfor forbinder jeg denne lysestaken med han,sårt savnet er han hver dag han som alle andre hundene som jeg har mistet - skulle jeg noen gang møte på et spøkelse så håper jeg det er firbeint ;)

Så hver gang jeg tenner på kjære Kim´en tenker jeg på deg!

4 kommentarer:

  1. Oh Tove, how you know how much I love your world. So rich in your heritage, so beautifully white as the Norwegian landscape. LOVELY! Anita

    SvarSlett
  2. Dearest Tove! I just read your comment upon visiting my blog!

    Here is the deal: I am stopping posting for now. I simply cannot keep up with the time it takes to make posts, because I am a teacher and I also write poetry on the side. I belong to a poetry group and all of us want to improve our poetry and contribute to the community of poets.....I had to make some huge changes in my life in order to let in more time. But I LOVE YOU ALL and I will be back to announce what I hope will be a lovely accomplishment: I want to self-publish my blog into a book.

    But I will still be visiting you all! Much love and thank you so much! Anita

    SvarSlett
  3. Gode minner kan faktisk sitte i gamle ting. Da blir det ekstra godt å sende en tanke til den gode firbente hver gang denne tennes vil jeg tro <3

    SvarSlett
  4. Nydelige lite husspøkelse :-) Og for en vakker lysestake, virkelig en vakker påminnelse om en firbent savnet venn.

    Er det ikke rart hvordan ting kan få oss til å huske hendelser, personer og følelser. De kan være katalysatorer, ikke rart at vi helst vil omgi oss med ting som vi assosierer noe positivt med. For noen år siden, fant jeg er utrolig kul trebyste i mørkebrunt massivt tre. Bysten fremstilte en enøyd general med ørne-nese! Siden jeg syntes at bysten var så utrolig kul forsøkte jeg å overbevise meg selv om at dett var vår personlige general som passet på oss. Men den fikk et svært så kort opphold i huset vårt. For hver gang jeg kom inn på stua og kikket opp på skapet der den sto, så gikk det kaldt nedover ryggen på meg! Og så kul at den var verdt det, var den ikke. Ut med den!!
    Et av mange gale interiørpåfunn :-) Fin uke til deg :-)

    SvarSlett

Jeg blir så glad når jeg finner kommentarer,legg igjen et spor du også:)
(Beklageligvis har jeg måttet sperre for anonyme,siden det kom så masse spam.)