søndag 21. desember 2014

En krevende jobb...


...det er slett ikke bare,bare å være Dyrehagebestyrer.Og spesielt ikke når man er Sirkusdirektør i tillegg!
Det blir litt av hvert å holde styr på,og en og annen utfordring.
Denne uken kan i aller høyeste grad regnes som utfordrende!
Det begynte med at Pisty som har hatt en liten brokk ved endetarmen,plutselig hadde en veldig stor brokk ved endetarmen,som attpåtil gjorde vondt når han hadde leveranser som kom ut den veien!
Da var Dyrlegebesøk neste - dessverre er det ikke en av jobbene jeg kan tituelere meg med,dog det hadde vært praktisk ;)
På Dyrlegen var beskjeden klinkende klar,her måtte han opereres og det helst i går!IK!Men problemet var at Dyrlegen skulle bort,så vi måtte vente helt til Onsdag og på et vis gikk det også,med spesialfôr og væske som gjorde bommelom´en myk og lettlevert!
Vi trenger vel ikke gå nærmære inn på detaljer om den saken ;)
Onsdagen kom,og det var ei viss matmor som ikke var høy i hatten da hunden måtte leveres og hun ikke fikk holde han i hånden!!!
Men noen timer senere kunne jeg få komme og hente han,stakkaren satt og hylte inni et bur og forstod niks og nada etter en tur i drømmeverden og epidural i ryggen,rompa full av sting og sist,men ikke minst -  en lampeskjerm rundt hodet!!!
Stort verre kunne ikke tilværelsen bli!
Etter det har matmor omtrent bodd ved hans side,natt som dag!Første kvelden klarte han ikke stå på beina,og nå når han først klarer å fote seg så prøver han å løpe fra rompestompen som ikke er helt som den skal enda!Turene er mer strev for både han og meg enn kos,men dette går seg til!Nesten verst av alt synes jeg det var at han måtte kastreres samtidig,noe som minsker sjansene for tilbakefall med tre ganger.Så da så.Snufs,håper han ikke forandrer seg mye!

Men prøvelsene skulle ikke stoppe med dette!
Plutselig en morgen var ene Ragdoll-katten vår Bruno borte vekk.
Ragdollene er begge kastrert,og rasen i seg selv er slik at de ikke går langt i fra huset,liker best å gå rundt føttene på oss som bor her.I tillegg hater de regn og såntslags,og akkurat denne dagen var det både regn og hagl,vind og rett utrivelig enten man var katt eller folk! Med andre ord ingen grunn til at han ville være ute mer enn høyst nødvendig!Men borte vekk var han,i to hele dager!!!!
Jeg har lett og lett,ropt med min stemmeløse stemme (for selvsagt er både jeg og Gubben syke opp i det hele!)Håpet svant,for denne katten hadde ikke klart seg lenge ute i det fri,spesielt på denne årstiden.Kunne han ha blitt påkjørt.Tatt av rev,ørn?Av mennesker?
ELler kunne det være et håp om at han hadde søkt beskyttelse i en garasje eller lignende rundtomkring?Da kunne det kanskje være håp!
Ved frokostbordet i går,ble det snakket masse om julegaver.
gjett om det er noen som begynner å bli alvorlig spente :)
Martine og Linus lurte litt på hva mamma´n ønsket seg i julegave,og det var enkelt :"Ej håpe han Bruno komer heim igjen!"
Det var visst alle enige om kunne være den beste julegaven!
Frokosten ble gnafset på videre,helt til Gubben - normalt en heller stillferdig type,nærmest fikk epilepsi-anfall og ble unormalt høyrøstet i tillegg til det gikk rykninger gjennom kroppen:
"Neimen sjå der da!"
Og vi såg.Hvem kommer luskende opp trappen tror dere?
Jada,Bruno himself!Som om ingenverdensting hadde skjedd,vi ble nesten litt skuffet for han kunne da ha vist litt gjensynsglede?
Fysakken hadde sikkert ikke ldd noen nød,og var hverken spesielt pjuskete eller sulten!Om så han var litt vel overlegen så får vi overse akkurat det,vi er jempeglade for å ha han på plass!
Da håper vi at vi har hatt nok drama på en stund,og bare kan kose oss resten av julen og vel så det :)


Ei som ihvertfall ikke hverken stikker av eller lager drama,er denne heller bedagelig anlagte  frøkena!
Wilma beveger knapt nok en muskel - det må kun være når det skal spises.Siden hun en gang ble reddet fra skjebnen som villkatt som fant maten sin i containerne utenfor Rema´n Gubben drev,så har hun lagt og levd det gode liv.(Teppet hun ligger på her beveger seg mer enn katten - det må jeg brette på plass x antall ganger for dagen)
Er det rart man av og til skulle ønske man kunne være katt,sånn ihvertfall for en dag eller to?
Bare ligge og nyte livet,spise litt innimellom?

Sounds like a plan ;)


4 kommentarer:

  1. OHHHH wie schön das BRUNO wieder zu HAUSE ist
    und auch der kranken KATZE gute BESSERUNG,,,,
    wünsche noch schöne WEIHNACHTEN
    liebe GRÜ?E aus TIROL
    bis bald die BIRGIT

    SvarSlett
  2. Milde himme! :D Forskjellig du "sysler" med midt oppi julestria! :D Huff, jeg burde jo ikke le, men jeg ble helt svett bare av å lese dette! ;) Ønsker deg og dine en fin, stressfri og sykdomsfri jul uten drama, og et riktig godt nytt år når den tid kommer! :0)

    Juleklem fra Ann,
    Glassveranda.

    SvarSlett
  3. Burde ikke le jeg heller, men du verden for en historie.
    Og du forteller så levende at jeg har vært helt "inne" fra setning nr. en :)
    Godt at pusen kom hjem, og at Pisty snart kan få sjekke sin bakstuss og finne ut at alt er nesten som før :)
    Ha en riktig god jul både to og firbente.
    Klem

    SvarSlett
  4. He he, ja noe skal det være støtt. Akkurat når man synes ting flyter så fint skjer det noe.
    Håper vovsen blir fort bedre og at lampeskjermen kommer av før nyttår, for den er vel ikke
    spesielt populær tenker jeg. Fint at pusen dukket opp igjen, kjenner nemlig til den følelsen
    av lure på hvor den måtte være. Ikke morro... Håper dere har brukt opp kvota for sykdom og
    uhell nå. God bedring til deg og mannen også. Og ikke minst ønsker jeg deg ei riktig god jul.
    Klem fra Marit

    SvarSlett

Jeg blir så glad når jeg finner kommentarer,legg igjen et spor du også:)
(Beklageligvis har jeg måttet sperre for anonyme,siden det kom så masse spam.)