onsdag 2. april 2014

Merkelige dager...



...solen  har gått ned for en helt spesiell dame!
En dame som mange,mange fikk gleden av å bli kjent med.
Gonny het hun,og bodde i Nederland.Men med Facebook blir verden ikke så stor lenger,og man får nye bekjentskap over alle landegrenser.Gonny ble jeg kjent med for noen år tilbake,og hun er omtrent den eneste jeg faktisk har chattet med på FB - jeg bruker som regel ikke så mye tid på slikt.Hun fortalte tidlig at hun hadde hatt kreft.Og hadde vært døden nær.Og da hun holdt på å gå over til andre siden,møtte hun igjen en av sine kjære hunder,som fortalte at det ikke var hennes tid enda.Heldigvis.
Slik kunne tusenvis av oss som elsker Afghanske Mynder verden over få gleden av alle bildene hun delte med oss,spesielt av sine nydelige afghanere Maestro og Yentle.To prakteksemplar i så måte!
Gjennom bildene hun delte har vi fått vært med på opptil flere valpekull,utstillinger,hverdagslivet og fjorårets tur til Norge!
Hun sydde nydelige hetter hun solgte og sendte verden over.Men mest at alt var hun en varm,herlig dame - en engel på jord.
Men nå er hun en engel i himmelen.

Kreften kom tilbake.Og det viste seg at denne gangen skulle den vinne.Gonny var sliten.Hadde vondt.Orket ikke mere....
I Nederland er det tillatt med aktiv dødshjelp,og forrige uke fikk vi som har hatt gleden av å være hennes venner på FB vite at hun hadde bestemt seg for å benytte seg av tilbudet!
Det skulle skje på mandag,klokken 17.30.
Det har vært noen surrealistiske,sørgelige dager.
Gonny har holdt kontakten med omverdenen helt frem til sin død,- vet hun snakket både på telefon og ga tilbakemeldinger på Facebook tidligere på mandagen.Selv om det var en forferdelig avgjørelse,så hun frem til å slippe smerter,bli fri!

Facebook ble et sørgelig sted å være.Og vakkert.Det ble et helt spesielt fellesskap...avskjeder,vakre ord - til og med humor!
Det var slik hun var!Ville kun det beste,uansett.

Mandagen var så rar.Gonny beveget så mange,og det mange liter med tårer som ble felt av vennene hennes den dagen,meg inkludert.
Over hele verden tentes det lys når hun skulle forlate oss!
Så uendelig trist,men likevel vakkert!

Senere på dagen kunne vi lese følgende beskjed fra sønnen:

Today (31-03-2014) at 17:43PM our mother, dad's partner and your friend and snoodlady left this world for us to take over.
She and we have been able to say all we wanted and finish what was needed. 
Mom went to sleep so very peacefully and beautiful as she deserved after her battles. We feel so lucky to have had the chance to say our goodbye when she was still in her sharp mind.
The last words she heard were "Rest and Peace".

We feel blessed with all the support we had the last few days and months and will never find a way to express what that meant to us.
Mom told us that she wants the world to be as she lived her life, without judging, full of love and enjoying the small things life has to offer. I hope you will all honor her wish and make a difference in this mostly not so nice world. Never let her legacy out your hearts, live your lives free and happy and be sure to know that time is the most precious we have here, use it right!
One love!

Mange ganger har jeg tenkt at vi er heldige som har muligheten til å hjelpe dyrene våre når de er syke og skal dø - da kan de få den berømte sprøyten og slippe fri.Videre har jeg tenkt at det skulle jammen vi mennesker hatt mulighet til også!!!! 
Men jeg må innrømme at denne hendelsen hvor jeg faktisk har fått oppleve det såpass nært og levende har fått meg til å tenke litt...jeg kjenner at det er veldig unaturlig for meg - 
kanskje fordi vi ikke er vant til dette?
Gonny roses for motet sitt,og det skal hun ha - men hva med de som tar kampen og lider til siste slutt...de har jammen mot de også!!!!Mot kan ikke måles opp mot hverandre,heldigvis.
For et vanskelig spørsmål dette er,aktiv dødshjelp eller ei??
Livet er ikke enkelt....


Dear Gonny,hopefully at Rainbow bridge by now taking care of all our lost affies and having a blast doing it - thank you for everything you meant for us and did with us!
R.I.P



2 kommentarer:

  1. Tenk å være så heldig å ha fått lov å kjenne ett sånt menneske.
    Noen mennesker man møter og blir kjent med betyr mer for oss enn
    andre. Har hatt gleden av å kjenne ett sånt menneske sjøl. Så jeg vet
    hvordan du kjenner det. Det fine med slike mennesker er at man
    føler at man har kjent noen som virkelig betydde noe for deg selv og andre.
    Ett sånt menneske man er stolt over å kalle en venn, og som attpåtil kalte
    deg for en også. Når dette mennesket dør vil det alltid ha en plass i hjertet
    ditt og faktisk ha forandret deg bittelittegrann. Slik er det for meg ihvertfall.
    Tror jeg tenker på min venninde hver dag jeg, og da minnes jeg henne med glede.
    Rart når noen så sterke personligheter blir borte, men du vil alltid huske henne.
    Ønsker deg en god dag selv om du har noen merkelige dager som du sier.
    Masse klemmer fra Marit

    SvarSlett
  2. Godt skrevet, så sant så sant. Utrolig flott bilde :)

    SvarSlett

Jeg blir så glad når jeg finner kommentarer,legg igjen et spor du også:)
(Beklageligvis har jeg måttet sperre for anonyme,siden det kom så masse spam.)