tirsdag 26. november 2013

Jeg sørger...


...over å ha mistet Linus´en min!
Inni er han den samme,men utenpå....ikke til å kjenne igjen.
De lyse krøllene er borte-vekk,og det vrir seg innvendig av savn.Synes lokkene til Linus var signaturen hans,og stod så godt til personligheten hans!!!Men gutten ville ha kort hår.Og nå var det så langt at det ikke var fint lenger.I fare for å dra på seg ufrivillige rykninger resten av livet fordi han hele tiden måtte riste vekk luggen,så måtte ho mor her bite i det ytterst sure eplet,som slett ikke var et eple en gang,det var en sitron,minst!
Og det som verre var,var at frisørdama (frøkena) ikke syntes å være lydhør for mine ønsker.Håret ble kortere og kortere og ansiktsfargen min rødere og rødere.Gutten skulle jo ha det høyt på toppen,noe som tydeligvis ikke ble registrert.Men han var fornøyd selv i det minste,og enda kulere var det å stå opp i dag for da skulle mora spraye håret med farge!Visst ble gutten tøff,men huffamegsann for ei patetisk lita mamma jeg er...
..savner håret hans allerede.Det blir leeeeeenge til neste klipp!Ikke så enkelt å være mamma alle tider,men om man skal se stort på det får man vel være glad det ikke er større problem man må hanskes med.Og så får man være glad man fikk et brukbart bilde av den nyklipte unge herremannen,for en ting var helt sikkert ga fysakken beskjed om:"Ej e´kje fotogutten din mamma!"

Godgutten min er det ihvertfall :)


8 kommentarer:

  1. LOL KJENNER MEG IGJEN HER TOVE
    MINE GUTTER HAR OGSÅ KRØLLER
    2 AV DI ER FLITIG BRUKER AV RETTETANG
    MENS HAN SOM ER BLITT PAPPA ER HOS FRISØREN 1 GANG I MÅNEN...
    MEN NÅ GLEDER HAN SEG OVER LILLE NOHA SOM FÅR KRØLLER..
    TØFFE LINUS
    KLEM ELI:)

    SvarSlett
  2. Kjenner meg godt igjen , mine bare hadde riktignok ikke køller men når håret ble kort på jenta mi første gang og gutta barberte vekk alt så satt jeg igjen med samme følelsen som deg....
    Men gutten din ble utrolig fin, kjekk liten kar:) og sånn er det når de begynner å bli store å får egne meninger:)
    Blir kjempe spennende å se gulvet ditt:)
    Fortsatt herlig kveld
    Klem Merete

    SvarSlett
  3. Hehe.. Ikke så lett når de begynner å skulle bestemme selv nei ;) Synes han ble røff jeg :)

    SvarSlett
  4. Hihi skjønner deg godt eg,dei vokser til og så forandrer dei seg utvendig for jammen er dei søte når dei er små men blir kjekke og flotte når dei blir større:)

    Fine dag til deg!
    Klem klem

    SvarSlett
  5. Stakkars mammaen :)
    Det er ikke så lett når ungene vokser til. De to eldste jentene mine på 13 og 14 år har begge vokst meg over hodet og stjeler klærne mine titt og stadig. Jeg har truet med å krympe dem (jentene altså), men de engster seg ikke :)
    Sprettloppen har fått sånn moderne gutteklipp og må bruke voks i håret.
    Frøken tusselus kan ikke bruke musefletter lengre for det er så barnslig.
    Og lille loppelus er bare så forælsket i en gutt i klassen.(mamma, jeg går tross alt i 2.klasse)
    De vokser så alt for fort, og jeg er som vanlig ikke klar :)

    Den lille, store gutten din ble skikkelig flott!!

    Heldigvis er det ikke sånn at vi mammaer har så mye vi skulle sagt om at de blir store for fort, vi får bare "henge på" så godt vi kan.

    Ha en flott dag.
    Klem

    SvarSlett
  6. Hei SØDE❤❤❤
    Bare rett innom for å ønske deg en vidunderlig dag!
    På vei til behandling :)))

    Skjønneste gutten din som er så fin!
    Han MÅ ligne deg!!!

    Håper formen din er topp !
    Hei og hopp❤

    Hoi hoi og god klem.

    SvarSlett
  7. Så kul han ble! Lyder kjent dette. Har også en sønn med lyse krøller som innimellom skreller seg. Og mitt hjerte blør like mye hver gang:)

    Ha en fin novemberkveld og kos deg med din skjønne sønn.

    Klem fra Hjørdis

    SvarSlett
  8. Know the feeling:))
    Hadde det slik da min sønn lot lokkene falle og:)

    Men så fin han ble, og så kul med rødt hår!

    SvarSlett

Jeg blir så glad når jeg finner kommentarer,legg igjen et spor du også:)
(Beklageligvis har jeg måttet sperre for anonyme,siden det kom så masse spam.)