søndag 20. januar 2013

Tenk at det går an...


...å sette seg ned og skrive ei bok om ved!!!
Og tenke seg til at det til og med er noen som kjøper den.Ikke bare noen forresten...faktisk veldig mange!Boken om ved har rett og slett vært helt opp på førsteplassen over mestselgende bøker...det hadde vel forfatteren aldri kunne forestilt seg da han i det hele tatt tuslet med tanken om å skrive boken!

Ja forsyne meg er også jeg en av de som har kjøpt boken...riktignok i gave til noen som hadde boken å ønskelisten!
Men jeg er fremdeles helt forundret over fenomenet...at det idet hele tatt går an å tenke det...og å gjøre det!
Intet er umulig!!


Det er når man kommer over slike rariteter av en bok at den Fibromyalgirammede hjemmeværende madamen her lurer på om dette kan være veien til suksess og rikdom?Forfatter...moi?For når det går an å lage til hundrevis av sider om hvordan man sager og stabler ved,ja da kan alt skrives om!!!!!!Og selge!



 Kanskje er det noe med å treffe folkesjela?Ved er vi jo mer eller mindre avhengige av alle sammen?Ihvertfall vi,med et trekkfullt gammelt hus,peiser som ikke holder dagens standard og det fyres til kråker og alskens flaksende fjærkledde individer!Veden går unna i en forrykende fart,så i dag måtte vi rett og slett hente et nytt lass - godt vi hadde en stabel på lur på Gubbens barndoms trakter.Her var veden både sagd og stablet på sirlig vis...ja det var nesten synd å rive ned stablene.Jeg er helt sikker på at hver eneste ved-skie er akkurat på milimetern like lange også!Gubbens pappa var virkelig utrolig og hadde det på stell.Hvorvidt den egenskapen gikk i arv snakker vi ikke om ;)


Her er arbeidsgjengen,en stolt Gubbe med sin flotte bukett med avleggere...kjekt at storebror Jakob også kunne være med oss også


 Og det var kjekt å komme på "gamle trakter" - ungene husket knapt nok hvordan stedet var og det var jammen litt spennende å gå på oppdagelsferd...her er Martine avbildet ved hytta på gården - opprinnelig en gammel skolestue som Karls foreldre flyttet og bygde opp igjen!


Når vi først var i traktene og nær Vestnes syns jeg ungene skulle få gå til sin farfars grav også.Vestnes Kirke er rett og slett nydelig,og denne kalde dagen med frost overalt og blå himmel gjorde den bare enda vakrere!



Det var spennende å titte på andre graver også,og ungene fant mange rare navn og eldgamle graver.
Vi har storkost oss i dag og spesielt jeg nøt den nydelige kjøreturen både frem og tilbake.Fantastisk med frosten som glitret og nesten kunne se kunstig ut,is på alle vann og mange steder fyllt med små og store med skøyter på beina.Jeg flante på gamle hus og natur og i grunn og bunn er det rart jeg holder meg på veien!Kunne stoppet 200 ganger bare for å knipse og få inntrykkene på kameraet!Og alle var nok mer enn fornøyde da Gubben svingte inn på McDonalds på hjemveienOg nå har vi et nytt lass med ved!!!

Vinteren kan bare fortsette :)




3 kommentarer:

  1. Ja mye går Ann :)
    Får prøve og finne på noe lurt og bli rik av....he,he :)

    Ha en fin kveld!

    Klem

    SvarSlett
  2. Så herlige bilder, kanskje du skal skrive om den treningseffekten vedstabling gir :o)Jeg tror ikke jeg en gang har hørt om den vedboka, men nå legger jeg nok garantert merke til den :o) Ha ei god uke! Klem fra Nina

    SvarSlett
  3. Hihi, herlig med den ved-boka. Blir kanskje snart en bok fra deg også da?? =) Koselige bilder!

    SvarSlett

Jeg blir så glad når jeg finner kommentarer,legg igjen et spor du også:)
(Beklageligvis har jeg måttet sperre for anonyme,siden det kom så masse spam.)

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.