tirsdag 21. august 2012

Takknemlig...


 ...etter dager med tårer,angst,sorg og vemod!For noen dager siden merket jeg nemlig at Raskoh hadde så voldsomme hjerteslag at hele hunden ristet.Han ble satt på medisin med det samme...og nå begynner det å komme seg heldigvis!!!Første dagene bare lå han hele dagene,ble med ut men det var bare i fem minutter for å gjøre sine nødvendigheter,så ville han inn igjen.Bena subbet og han var sanneligen ikke helt stø.Så utrolig vondt å se.Her har store og små grått i tide og utide...har prøvd å skjule mine tårer for ungene slik de ikke skulle bli redde,men Gubben kom hjem fra jobb en kveld her og ropte over til naboen at han ikke trodde Raskoh hadde lenge igjen mens ungene hørte på,og da ble det en lang grinekveld på meg og ungene som da begynte å forstå verst tenkelig utfall.Fra en sprek,flott snart 11-åring til en gammel mann døden nær på no time.Og da er det vanskelig å være hundeeier.Når er dagen her,da jeg skal avgjøre om han skal få leve videre eller ei?Lider han?Er det håp?
Det er da man ikke kan være egoistisk,selv om det river i hele kroppen!Et grusomt ansvar,samtidig som man er heldig som kan hjelpe hundene til å slippe smerter når det blir så ille en dag.Heldigvis var han på bena og både spiste og drakk og så ikke ut til å lide,virket bare helt utslått og sliten og med et veldig travelt hjerte!På bildet ser dere han uti hagen på en av de verre dagene....ser ikke hverken mye syk eller gammel ut gullet mitt!!!
Raskoh er den flotteste hunden jeg kan tenke meg!Så utrolig snill og klok,et unikum som blir grusomtgrusomtgrusomt å være uten!!!



Men det er visst ikke enda:)
Raskoh er stadig bedre,og i dag gikk han en god halvtimes tur..ja faktisk løp han som bare en afghansk mynde kan løpe innimellom gresstuene hvor det både måtte luktes og tisses!!
En ubeskrivelig lykke og lettelse!
Her er godgutten sitt vante jeg ... når han vil noe kommer han og legger hodet enten på fanget vårt eller på nærmeste stol eller bord og prøver fortelle oss at nå må vi pina'det finne noe godt til han,eller ta han med ut litt!
Jeg setter ubeskrivelig stor pris på¨hver tur vi kan få..lang eller kort,hver matbit jeg kan gi ham (unntatt tablettene som han absolutt ikke kan fordra og gjennomskuet fort at inni diverse påleggsneier var det noe lureri ;) 

Takk og atter takk!


5 kommentarer:

  1. Å skjønne Tove !
    jeg feller noen tårer her jeg sitter...
    heldigvis går det bedre nå!!!
    har savnet deg der inne og nå forstår jeg !
    klemme hele hurven din fra meg :))

    SvarSlett
  2. Tøffe dager skjønner jeg. Godt at dere har fått riktig medisin til han, så han slipper å lide unødig.

    SvarSlett
  3. Toves so sweet I love love this post just precious

    hugs to you my beautiful friend

    xoxo
    Kate

    SvarSlett
  4. OHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH.......
    ♥♥♥
    Katja

    SvarSlett
  5. Den eneste bakdelen med å ha dyr er at de lever kortere enn oss, og at det gjør så forferdelig vondt å miste dem. Jeg syns du sier det på en flott måte at vi kan hjelpe dem å slippe smerter når tiden er der, selv om det er ubeskrivelig vondt for oss som sitter igjen...
    Krysser fingrer og tær og det som krysses kan for at Raskoh kan få enda noen flotte år hos dere. Han er den flotteste, og helt siden jeg først traff han har han vært Afghaneren med stor A i mitt hjerte! <3

    SvarSlett

Jeg blir så glad når jeg finner kommentarer,legg igjen et spor du også:)
(Beklageligvis har jeg måttet sperre for anonyme,siden det kom så masse spam.)